Ærlighetsminuttet
”Ærlighetsminuttet” av Bjørn Sortland – en anmeldelse
Nå skal jeg ta et ærlighetsminutt. Jeg har bare lest halve ”Sofies verden”, jeg kom ikke lenger enn til Jean Paul Sartre og eksistensialismen. Men uttaler meg med stor selvsikkerhet om boka allikevel. Og jeg kom ikke helt i mål med boka ”Ærlighetsminuttet” heller. Men prøver meg på en anmeldelse allikevel.
Det er Frida Riis, hovedpersonen i boka, som har funnet opp ærlighetsminuttet som går ut på: Å være ærlig én gang hver fjortende dag, i maks ett sammenhengende minutt.
Dvs. at for Frida er det enklere å juge enn å snakke sant.
Frida er 17 år og har fått en øyesykdom, som gjør at hun må opereres og med en framtidsutsikt om at hun kan bli blind. Hun tar med seg bankkortet, med 17 års oppspart barnetrygd, og flykter nedover i Europa. I Firenze treffer hun norske Jakob, som er 19 år og skal skrive en reiserapport rundt temaet ”Jesus på korset-bilder gjennom historien”. De fortsetter reisen sammen, mens Frida (og vi) belæres om malerkunst fra renessansen og framover. Bildene Jakob snakker om finnes også i boka. Frida har ikke peiling på kunsthistorie og spør dumme, naive spørsmål og Jakob snakker og snakker. Men egentlig så er Frida blitt kjempeforelsket og vil helst bare ta og stryke på denne gutten. Frida er en dramatisk og fysisk person, mens Jakob er en veslevoksen professor-nerd.
Da jeg var 15 år leste jeg ”Tatt av vinden” uten å skjønne at det var en bok om den amerikanske borgekrigen. Og jeg tror at ”Ærlighetsminuttet” også kan leses som en vakker kjærlighetshistorie. Men kunstsidene blir for voksenbelærende for meg. Enda jeg har grunnfag i kunsthistorie og i utgangspunktet er mer interessert i kunst enn ungdomskjærlighet. Jeg startet med ”Sofies verden” fordi det er en bok som klarte genialt å formidle filosofi og vitenskapshistorie for barn og ungdom, men jeg synes ikke Bjørn Sortland har vært like heldig med sin framstilling av kunsthistorien.
Bjørn Sortland er en flott og produktiv barne- og ungdomsforfatter, og til tross for min innvendinger håper jeg at denne boken blir populær og mye lest. Frida sier på slutten av boka at det er 2 bokstaver som skiller ærlighet og kjærlighet, eller at kjærlighet består av 80% ærlighet. Og det er veldig godt sagt, Bjørn Sortland! Så ikke årets bok for meg, men original og tykk.
Nå skal jeg ta et ærlighetsminutt. Jeg har bare lest halve ”Sofies verden”, jeg kom ikke lenger enn til Jean Paul Sartre og eksistensialismen. Men uttaler meg med stor selvsikkerhet om boka allikevel. Og jeg kom ikke helt i mål med boka ”Ærlighetsminuttet” heller. Men prøver meg på en anmeldelse allikevel.
Det er Frida Riis, hovedpersonen i boka, som har funnet opp ærlighetsminuttet som går ut på: Å være ærlig én gang hver fjortende dag, i maks ett sammenhengende minutt.
Dvs. at for Frida er det enklere å juge enn å snakke sant.
Frida er 17 år og har fått en øyesykdom, som gjør at hun må opereres og med en framtidsutsikt om at hun kan bli blind. Hun tar med seg bankkortet, med 17 års oppspart barnetrygd, og flykter nedover i Europa. I Firenze treffer hun norske Jakob, som er 19 år og skal skrive en reiserapport rundt temaet ”Jesus på korset-bilder gjennom historien”. De fortsetter reisen sammen, mens Frida (og vi) belæres om malerkunst fra renessansen og framover. Bildene Jakob snakker om finnes også i boka. Frida har ikke peiling på kunsthistorie og spør dumme, naive spørsmål og Jakob snakker og snakker. Men egentlig så er Frida blitt kjempeforelsket og vil helst bare ta og stryke på denne gutten. Frida er en dramatisk og fysisk person, mens Jakob er en veslevoksen professor-nerd.
Da jeg var 15 år leste jeg ”Tatt av vinden” uten å skjønne at det var en bok om den amerikanske borgekrigen. Og jeg tror at ”Ærlighetsminuttet” også kan leses som en vakker kjærlighetshistorie. Men kunstsidene blir for voksenbelærende for meg. Enda jeg har grunnfag i kunsthistorie og i utgangspunktet er mer interessert i kunst enn ungdomskjærlighet. Jeg startet med ”Sofies verden” fordi det er en bok som klarte genialt å formidle filosofi og vitenskapshistorie for barn og ungdom, men jeg synes ikke Bjørn Sortland har vært like heldig med sin framstilling av kunsthistorien.
Bjørn Sortland er en flott og produktiv barne- og ungdomsforfatter, og til tross for min innvendinger håper jeg at denne boken blir populær og mye lest. Frida sier på slutten av boka at det er 2 bokstaver som skiller ærlighet og kjærlighet, eller at kjærlighet består av 80% ærlighet. Og det er veldig godt sagt, Bjørn Sortland! Så ikke årets bok for meg, men original og tykk.
posted by Siri Kolle at 8:58 AM
<< Home