Små skritt

Det er bare en ting som er bedre enn dette: tiden står stille, det er folk rundt deg, men de er på en måte langt borte, kroppen er avslappet og langt borte fra hodet ditt. Det går fort (lite folk på kveldsvakta), timene flyr av gårde og Yes!: Du har lest en god bok. Det skjer ikke så ofte, kanskje ikke hvert år en gang. Men ett er sikkert; det er bøker du ikke glemmer og som du kan tenke på og minnes med den gode følelsen.
I 2000 kom Louis Sachar's bok "Hull" på norsk. En sånn bok du ikke glemmer. Liten bok, uten den store dramatiske handlingen, men med et eller annet som gjør at du etterpå tenker; den var fin. Boka har vunnet prestisjetunge priser i USA, er oversatt til mange språk og er blitt filmet.
Årets bok heter "Små skritt" og er på en måte en oppfølger til denne.
Etter et opphold på forbedringsanstalt for ungdom (hvor handlingen fra første boka var fra), skal hovedpersonen Theodore, eller Armehule som han kalles, prøve å få skikk på livet sitt. Veilederens hans sier at "... livet hans kom til å gå motstrøms i en stri elv. Hemmeligheten var å ta små skritt og bare fortsette framover. Hvis han prøvde å ta et stort skritt, kom strømmen til å slå ham over ende og feie ham med seg nedover elva igjen". Fint sagt.
Og Theodore prøver å ta små skritt, snubler, faller og kommer seg opp igjen og kommer seg videre. Jeg vil at det skal gå bra for Theodore. Han lever i en verden full av drittsekker og pengegriske idioter, men vinner fram ved å være seg selv; snill, medmenneskelig og med en ambisjon om å få et bedre liv. Og det går bra, kanskje. Men jeg tror det går bra.
Og hurra for fiction og drømmere som gir oss slike bøker!