The end

Hei. Her skjer det lite eller ingenting for tiden. Jeg har valgt å redusere min jobb med 10 % og det var kanskje de prosentene jeg brukte på denne bloggen. Så nå velger jeg heller å ha det moro på fritiden min. F.eks. med Facebook. Jeg leser fortsatt masse barnebøker og ungdomsbøker, men holder meg til å katalogisere dem.
Jeg lar denne bloggen ligge så lenge Google tillater det. Det har vært moro og lærerikt og noen av innleggene er jeg riktig stolt av.
Takk for meg

Sommerferie 2

Jeg har hatt meg en ukes ferie. Fint vær og hytteliv. Og hva gjør en barnebibliotekar når hun har ferie? Leser voksenbøker. Og gjett om jeg har. En bok hver dag. Masse dårlig og noen bra. Veldig bra. Hvorfor lese så mye dårlig? Jo når jeg endelig setter meg ned med "Snømannen" av Jo Nesbø, så er det så bra. Veldig bra. Vår lokale avis ga den en sekser, og det er ikke ofte bøker får det der. Hva er så bra? Utenom at det er spennende og at Harry Hole er, ja .. Harry Hole, så er det språket. Setningene. Vakkert. Takk Jo Nesbø eller ikke? Hvordan skal det gå når alt skal sammenlignes med Harry Hole? Vi overlever nok. Ihvertfall gjorde jeg det, for neste bok var "Luftslottet som sprängdes" av Stieg Larsson. Den tredje og siste boka hans i serien Millennium. Veldig, veldig spennende og interessant. Jeg avsluttet uken med "Italienske sko" Henning Mankell. Nydelig bok. Også en god forfatter. Ikke krim denne gangen, men mere en livsbetraktning. Og det trenger man jo også. Særlig en sånn som meg som har rundet middagshøyden. Da er det bare å glede seg til neste ferieøkt og flere bøker å lese.

Paver

I siste nummer av det danske bladet Børn & Bøger (utgitt av Kommunernes Skolebibliotekforening) er det et intervju med forfatterinnen Michelle Paver. Michelle Paver har skrevet en rekke bøker for voksne, og driver nå på med det vi kan kalle "Urtidskrøniken". Handlingen er lagt til steinalderen og Paver sier at hun ikke har noe budskap med bøkene, det er "adventure stories". Men hun driver omfattende forskning og prøver å beskrive det tøffe og nøysomme livet folk levde den gangen. 3 bind har foreløbig utkommet på norsk og det skal tilsammen bli 6 bind. Det er et "herlig" intervju så jeg var bare nødt til å sjekke; og jeg har foreløbig lest hennes første bok på norsk "Ulvebror". Den var lettlest og spennende, så dette er jeg serie jeg vil anbefale. Hovedpersonen Torak er 12 år i første boka, og dette er bøker for ungdomstrinnet. Forfatteren synes selv at det er for snevert å definere disse bøker som barnebøker. Hun forteller at hun er ugift, bor i et rekkehus i London-forstaden Wimbeldon, hun har hverken barn eller dyr og ingen bil. Egentlig kjenner hun ingen barn - hennes søster har to, men de bor langt vekk. Hun jobbet som skrankeadvokat fram til 1999, mens nå lever hun av forfatterskapet. Når intervjueren nevner hennes hjemmeside, forteller hun at hun aldri er på internett. Det er noe forlaget ordner. Hun har heller ingen e-mail. Hun sitter og skriver på en gammel pc og avleverer på en gammeldags diskett. Ikke sant? Sånne mennesker må det jo bare komme noe godt utifra! Og til smæsj er bøkene solgt til Hollywood og det liker vi, for det er jo noe alle vet at: filmen var god, men boka var bedre! Dvs.: flere utlån på oss!

Sommerferie

Det nærmer seg. Og særlig i dag som været endelig har kommet. Det er slik vi vil har det. Lenge. Så lenge at vi går lei og rastløse og kanskje-vi-skal-gå-på-biblioteket og låne en bok igjen. Sånt liker vi. Og tydeligvis mange andre også, fordi på sommeren har vi faktisk fullt opp med sommerlånere. Utlånet er like stort som i de beste vintermånedene. Og vi avvikler ferie og det er lite folk og kortere åpningstid, så dere kan bare tenke dere at da blir det ingen lat sommer på oss. Vi hadde faktisk rekordutlån en dag i juli ifjor, i hele bibliotekets historie.
"Vet dere hva som er verst med å bli voksen? At du oppdager at du ikke er unik. " Setningen traff meg og den finnes i boka "Sommeren med Isabel" av Gayle Friesen. Nettop kommer ut på Bokkblubben, ungdom. Men hovedpersonen, Anna, er bare 15 år, har ikke denne visdommen ennå. Hun er noe så uvanlig i ungdomsbøker beskrevet som en vanlig, søt og godt likt av alle- jente. En slik som alle vil være sammen med. Det er sommerleir og jentene har blitt lederaspiranter. Dette er unorsk (Canada), men allikevel kjent, fordi det finnes utallige filmer og bøker fra samme setting; Ut av det vante miljø, med ukjente personer, konflikter oppstår og løses. Her er det jenter, vennskap og intriger som står i sentrum. Og en prosess som gjør at Anna drar hjem igjen litt klokere. Jeg likte denne boka, men er vel ikke noe å anbefale til gutter. Lite action, men mere relationsorientert. Litt kjærlighet også.
Andre sommer-ungdomsbøker jeg vil anbefale her er:
"Sommer og sønnavind" av Kjersti Scheen. 2006
"Sommeren vi kledde oss nakne" av Arne Svingen og Helene Uri. 2005
"En sommer og fire jenter" av Ann Brashares. 2004

Dansk

Danmark er et dejlig land heter det. Tidlig på 80-tallet, når jeg også holdt på med barnelitteratur, måtte vi kjøpe inn masse bildebøker på dansk fordi de hadde et mye bedre og større utvalg enn oss. De hadde jo også en bibliotekverden som var som et Fata Morgana for oss underernærte nordboere. Nå har den situasjonen endret seg, det gis ut mange vakre, spennende og ikke minst nyskapende bildebøker av norske kunstnere. Det oversettes nå flere bøker fra Sverige enn Danmark, og jeg vet lite om hva som finnes på det danske markedet. Men for noen år siden snek det seg inn en bok i biblioteket, som ble umåtelig populær. Og det til tross at den ble gitt ut på nynorsk. "Skammarens dotter" av Lene Kaaberbøl. Et herlig eksempel på at: er det en bok god, så blir den lest selv uten mega-reklamedekning! Skammar-serien har kommet ut med 4 bind, og det er også oversatt 3 bøker i serien om Katriona. Bøkene passer best for ungdomsskolen.

I fjor dukket det opp noen tynne hefter i en serie som hette "Drageherren" av Josefine Ottesen. Til nå er det utgitt 11 hefter på norsk. Heftene er lettleste og også umåtelige populære. De har nå også blitt utgitt i en samlet innbundet bok, men artig nok så er ikke det så vellykket som de tynne heftene. Passer fra 10 år og oppover. Josefine Ottesen har til nå gitt ut over 30 barnebøker, og nylig er første bind i serien: "Historien om Mira" kommet på norsk. Med tittelen "Demonene hvisker". Denne serien passer best på ungdomstrinnet. Fantasy, med trolldom, ondskap og sånt, med en jente i hovedrollen. Jeg likte denne jenta og er spent på fortsettelsen, da første bok bare var en smak av hva som skal skje.

Utrolig nok så leste jeg også hele denne boken: "Djevelens læregutt" av Kenneth Bøgh Andersen. Den var godt skrevet og spennende, så dette er også en dansk bok jeg vil anbefale. Lekent og fabulerende rundt dette med helvete/himmelen, det gode mot det onde. Hovedpersonen er 12 år og passer for gode lesere i den alderen. For sånne som liker Harry Potter.

Unge detektiver

Da jeg var ung slukte jeg alle bøkene til Evy Bøgenæs, men jeg har aldri lest en Frøken Detektiv-bok. Dumt vil jeg si i dag. I følge Arnhild Skre, som har skrevet boken"Heltinner jeg har møtt", så var Frøken Detektiv, eller Nancy Drew, en ung kvinne som gjerne ofret venninne eller kjæreste for å kunne fullføre en sak. En skikkelig, rå yrkeskvinne imotsetning til heltinnene til Bøgenæs hvis eneste mål var å møte den store kjærligheten og bli gift. Ja, ja nå endte jeg med å både møte den store kjærligheten og bli yrkeskvinne, men fy søren så mange dumme valg jeg har gjort. Gjort er gjort og spist er spist, som Egner ville ha sagt det. Vanskelig å gjøre noe med det nå som jeg er blitt en "moden" kvinne. Frøken Detektiv kommer stadig i nye opplag og selv om Bøgenæs leses fortsatt, så er hun mere utgått på dato. Selve sjangeren spenning /kriminal er gammel og det gis ut stadig nye serier. Selv Agatha Christie kan anbefales til ungdom, for selv om språket hennes er gammeldags, er plottet eller handlingsforløpet i bøkene ganske like, og det gjør bøkene lettleste. Spenning eller detektiv-bøker for unge har dette i seg at unge mennesker er aktive, analytiske og handlende. Ofte i kontrast til hva de fleste opplever i hverdagen. Og dessuten virker det som vi aldri blir lei av å lese om disse heltene eller heltinnene, eller for gamle. To nyheter på denne fronten er serien: "Sherlock Holmes og gateguttene i Baker Street" og "Et mysterium fra Echo Falls". Den første er fra Victoria-tiden i London, skrevet med mye humor, mye luft mellom linjene og friske tegninger. Anbefales til alle. Den andre boka er skrevet av Peter Abrahams og hovedpersonen i boka heter Ingrid Levin-Hill og er 13 år. Hun dumper tilfeldigvis bort i et drap og det viser seg at det er mye handlingskraft i denne jenta og hun finner morderen til slutt. Denne boka var bra. Fin personskildring av en jente 13 år, på starten til puberteten, litt gryende forelskelse og selvfølgelig håpløse foreldre. Det blir spennende å se fortsettelse av denne serien.

Ung og gravid

Våren har vært fattig på godis vil jeg si. Lite å trekke fram når det gjelder barne/ungdomsbøker. Men nå lysner det. Vil starte med en liten en: "Eg er på veg" av Helga Gunerius Eriksen. En tynn bok på nynorsk. Her i Østfold trenger vi å lese litt nynorsk og dette er årets forslag fra meg.
Jeg glemmer aldri da jeg var 15 år og satt på skolen og kikket ut av vinduet. Der kom en av de bråmodne jentene i klassen fra legetime. Gravid. Vi var kjempeimponert. Husker ikke mer, men i dag vet jeg at sånt bør ikke skje med 15 år gamle jenter. Men det skjer allikevel. På 70-tallet hadde vi den søte "Peters baby" av Gun Jacobsson, som faktisk fortsatt blir lånt ut. På 90-tallet kom Unni Lindell med "Annas barn", som har vært umåtelig populær. Skjønner ikke hvorfor dette er romantisk, men i 2005 ble boka gitt ut igjen med ny tittel: "Anna+Didrik=Baby" og med rosa omslag. "Eg er på veg" handler om Donna, som lar seg forføre av José på ferie i syden. Donna er naiv, har vokst opp med psykiatrisk innlagt mor, far som er alkoholiker og en bror som er narkoman. Full pott, og med dårlig odds for framtida. Donna blir et lett offer for sydlandsk sjarme. Det positive med boka er at klassekameratene ikke lar henne forsvinne (slik vi gjorde), og det offentlige hjelpeapparatet trer støttende til. Boka ender med en styrket og glad Donna, som ser lyst på framtida sammen med sitt lille barn. Og sånn skal det jo være når man er ung!