Paver

I siste nummer av det danske bladet Børn & Bøger (utgitt av Kommunernes Skolebibliotekforening) er det et intervju med forfatterinnen Michelle Paver. Michelle Paver har skrevet en rekke bøker for voksne, og driver nå på med det vi kan kalle "Urtidskrøniken". Handlingen er lagt til steinalderen og Paver sier at hun ikke har noe budskap med bøkene, det er "adventure stories". Men hun driver omfattende forskning og prøver å beskrive det tøffe og nøysomme livet folk levde den gangen. 3 bind har foreløbig utkommet på norsk og det skal tilsammen bli 6 bind. Det er et "herlig" intervju så jeg var bare nødt til å sjekke; og jeg har foreløbig lest hennes første bok på norsk "Ulvebror". Den var lettlest og spennende, så dette er jeg serie jeg vil anbefale. Hovedpersonen Torak er 12 år i første boka, og dette er bøker for ungdomstrinnet. Forfatteren synes selv at det er for snevert å definere disse bøker som barnebøker. Hun forteller at hun er ugift, bor i et rekkehus i London-forstaden Wimbeldon, hun har hverken barn eller dyr og ingen bil. Egentlig kjenner hun ingen barn - hennes søster har to, men de bor langt vekk. Hun jobbet som skrankeadvokat fram til 1999, mens nå lever hun av forfatterskapet. Når intervjueren nevner hennes hjemmeside, forteller hun at hun aldri er på internett. Det er noe forlaget ordner. Hun har heller ingen e-mail. Hun sitter og skriver på en gammel pc og avleverer på en gammeldags diskett. Ikke sant? Sånne mennesker må det jo bare komme noe godt utifra! Og til smæsj er bøkene solgt til Hollywood og det liker vi, for det er jo noe alle vet at: filmen var god, men boka var bedre! Dvs.: flere utlån på oss!

Sommerferie

Det nærmer seg. Og særlig i dag som været endelig har kommet. Det er slik vi vil har det. Lenge. Så lenge at vi går lei og rastløse og kanskje-vi-skal-gå-på-biblioteket og låne en bok igjen. Sånt liker vi. Og tydeligvis mange andre også, fordi på sommeren har vi faktisk fullt opp med sommerlånere. Utlånet er like stort som i de beste vintermånedene. Og vi avvikler ferie og det er lite folk og kortere åpningstid, så dere kan bare tenke dere at da blir det ingen lat sommer på oss. Vi hadde faktisk rekordutlån en dag i juli ifjor, i hele bibliotekets historie.
"Vet dere hva som er verst med å bli voksen? At du oppdager at du ikke er unik. " Setningen traff meg og den finnes i boka "Sommeren med Isabel" av Gayle Friesen. Nettop kommer ut på Bokkblubben, ungdom. Men hovedpersonen, Anna, er bare 15 år, har ikke denne visdommen ennå. Hun er noe så uvanlig i ungdomsbøker beskrevet som en vanlig, søt og godt likt av alle- jente. En slik som alle vil være sammen med. Det er sommerleir og jentene har blitt lederaspiranter. Dette er unorsk (Canada), men allikevel kjent, fordi det finnes utallige filmer og bøker fra samme setting; Ut av det vante miljø, med ukjente personer, konflikter oppstår og løses. Her er det jenter, vennskap og intriger som står i sentrum. Og en prosess som gjør at Anna drar hjem igjen litt klokere. Jeg likte denne boka, men er vel ikke noe å anbefale til gutter. Lite action, men mere relationsorientert. Litt kjærlighet også.
Andre sommer-ungdomsbøker jeg vil anbefale her er:
"Sommer og sønnavind" av Kjersti Scheen. 2006
"Sommeren vi kledde oss nakne" av Arne Svingen og Helene Uri. 2005
"En sommer og fire jenter" av Ann Brashares. 2004

Dansk

Danmark er et dejlig land heter det. Tidlig på 80-tallet, når jeg også holdt på med barnelitteratur, måtte vi kjøpe inn masse bildebøker på dansk fordi de hadde et mye bedre og større utvalg enn oss. De hadde jo også en bibliotekverden som var som et Fata Morgana for oss underernærte nordboere. Nå har den situasjonen endret seg, det gis ut mange vakre, spennende og ikke minst nyskapende bildebøker av norske kunstnere. Det oversettes nå flere bøker fra Sverige enn Danmark, og jeg vet lite om hva som finnes på det danske markedet. Men for noen år siden snek det seg inn en bok i biblioteket, som ble umåtelig populær. Og det til tross at den ble gitt ut på nynorsk. "Skammarens dotter" av Lene Kaaberbøl. Et herlig eksempel på at: er det en bok god, så blir den lest selv uten mega-reklamedekning! Skammar-serien har kommet ut med 4 bind, og det er også oversatt 3 bøker i serien om Katriona. Bøkene passer best for ungdomsskolen.

I fjor dukket det opp noen tynne hefter i en serie som hette "Drageherren" av Josefine Ottesen. Til nå er det utgitt 11 hefter på norsk. Heftene er lettleste og også umåtelige populære. De har nå også blitt utgitt i en samlet innbundet bok, men artig nok så er ikke det så vellykket som de tynne heftene. Passer fra 10 år og oppover. Josefine Ottesen har til nå gitt ut over 30 barnebøker, og nylig er første bind i serien: "Historien om Mira" kommet på norsk. Med tittelen "Demonene hvisker". Denne serien passer best på ungdomstrinnet. Fantasy, med trolldom, ondskap og sånt, med en jente i hovedrollen. Jeg likte denne jenta og er spent på fortsettelsen, da første bok bare var en smak av hva som skal skje.

Utrolig nok så leste jeg også hele denne boken: "Djevelens læregutt" av Kenneth Bøgh Andersen. Den var godt skrevet og spennende, så dette er også en dansk bok jeg vil anbefale. Lekent og fabulerende rundt dette med helvete/himmelen, det gode mot det onde. Hovedpersonen er 12 år og passer for gode lesere i den alderen. For sånne som liker Harry Potter.

Unge detektiver

Da jeg var ung slukte jeg alle bøkene til Evy Bøgenæs, men jeg har aldri lest en Frøken Detektiv-bok. Dumt vil jeg si i dag. I følge Arnhild Skre, som har skrevet boken"Heltinner jeg har møtt", så var Frøken Detektiv, eller Nancy Drew, en ung kvinne som gjerne ofret venninne eller kjæreste for å kunne fullføre en sak. En skikkelig, rå yrkeskvinne imotsetning til heltinnene til Bøgenæs hvis eneste mål var å møte den store kjærligheten og bli gift. Ja, ja nå endte jeg med å både møte den store kjærligheten og bli yrkeskvinne, men fy søren så mange dumme valg jeg har gjort. Gjort er gjort og spist er spist, som Egner ville ha sagt det. Vanskelig å gjøre noe med det nå som jeg er blitt en "moden" kvinne. Frøken Detektiv kommer stadig i nye opplag og selv om Bøgenæs leses fortsatt, så er hun mere utgått på dato. Selve sjangeren spenning /kriminal er gammel og det gis ut stadig nye serier. Selv Agatha Christie kan anbefales til ungdom, for selv om språket hennes er gammeldags, er plottet eller handlingsforløpet i bøkene ganske like, og det gjør bøkene lettleste. Spenning eller detektiv-bøker for unge har dette i seg at unge mennesker er aktive, analytiske og handlende. Ofte i kontrast til hva de fleste opplever i hverdagen. Og dessuten virker det som vi aldri blir lei av å lese om disse heltene eller heltinnene, eller for gamle. To nyheter på denne fronten er serien: "Sherlock Holmes og gateguttene i Baker Street" og "Et mysterium fra Echo Falls". Den første er fra Victoria-tiden i London, skrevet med mye humor, mye luft mellom linjene og friske tegninger. Anbefales til alle. Den andre boka er skrevet av Peter Abrahams og hovedpersonen i boka heter Ingrid Levin-Hill og er 13 år. Hun dumper tilfeldigvis bort i et drap og det viser seg at det er mye handlingskraft i denne jenta og hun finner morderen til slutt. Denne boka var bra. Fin personskildring av en jente 13 år, på starten til puberteten, litt gryende forelskelse og selvfølgelig håpløse foreldre. Det blir spennende å se fortsettelse av denne serien.

Ung og gravid

Våren har vært fattig på godis vil jeg si. Lite å trekke fram når det gjelder barne/ungdomsbøker. Men nå lysner det. Vil starte med en liten en: "Eg er på veg" av Helga Gunerius Eriksen. En tynn bok på nynorsk. Her i Østfold trenger vi å lese litt nynorsk og dette er årets forslag fra meg.
Jeg glemmer aldri da jeg var 15 år og satt på skolen og kikket ut av vinduet. Der kom en av de bråmodne jentene i klassen fra legetime. Gravid. Vi var kjempeimponert. Husker ikke mer, men i dag vet jeg at sånt bør ikke skje med 15 år gamle jenter. Men det skjer allikevel. På 70-tallet hadde vi den søte "Peters baby" av Gun Jacobsson, som faktisk fortsatt blir lånt ut. På 90-tallet kom Unni Lindell med "Annas barn", som har vært umåtelig populær. Skjønner ikke hvorfor dette er romantisk, men i 2005 ble boka gitt ut igjen med ny tittel: "Anna+Didrik=Baby" og med rosa omslag. "Eg er på veg" handler om Donna, som lar seg forføre av José på ferie i syden. Donna er naiv, har vokst opp med psykiatrisk innlagt mor, far som er alkoholiker og en bror som er narkoman. Full pott, og med dårlig odds for framtida. Donna blir et lett offer for sydlandsk sjarme. Det positive med boka er at klassekameratene ikke lar henne forsvinne (slik vi gjorde), og det offentlige hjelpeapparatet trer støttende til. Boka ender med en styrket og glad Donna, som ser lyst på framtida sammen med sitt lille barn. Og sånn skal det jo være når man er ung!

Rosenløw

Før jul så var det en helsides artikkel i Klassekampen rundt tema kvalitet og lettlest-bøker. Spørsmålet som ble reist var om å skrive enkelt og tiltrekkende for barn/ungdom resulterte i at det også måtte senke på krav til litterær verdi, dvs. lettlest=søppel. Aslak Sira Myhre, som har vært leder i foreningen Les!, ble intervjuet. Det var også et bi-intervju med en forfatter (som jeg ikke vil nevne navnet på) som har skrevet en ungdomsbok jeg har vært kritisk til. Forfatteren har vært aktivt med på å reklamere for at en slik type bøker er det ungdommen vil ha. Jeg har sjekket utlånsstatistikken på denne boka(vi har 3 ex.) og det har vært tilsammen 3 utlån på denne. Nå har jeg satt på sex, får se om det hjelper. Men jeg er overrasket over at ungdommen ikke har kastet seg over denne boka. Jungeltelegrafen blant ungdommen pleier å være effektiv når det gjelder å spre tips om bøker som bare må leses. Og tema burde være midt i blinken: gutt, fyll, fest og få ligget med ei jente. Hva vil jeg med dette? Jeg har ikke fått lest så mange ungdomsbøker i vinter; det er faktisk bare en jeg vil nevne: "Alt annet enn pensum" av Harald Rosenløw. Etter å ha lest første kapittel slo det meg: sånn skal det være - vakkert og enkelt. Språklig vil jeg si dette er en perle, selv om jeg ikke kan påstå at jeg er ekspert på å bedømme språklig nivå på bøker. Starten gjør at du ønsker å lese mer, du blir nysjerrig. Det er spennende, mystiske ting som skjer og må oppklares av hovedpersonen. Brutalt innhold, men god slutt. Tematisk handler den om noe av det samme som"Catcher in the rye" av J.D.Salinger, og boka er en del av mysteriet i denne boka. Slik skapes det også nysjerrighet til å lese andre bøker.
Det er ikke enkelt å skrive lettlest og kvalitet for ungdom. Dette synes jeg var et vellykket eksempel. Desverre finner jeg ikke den Klassekampen-artikkelen på nettet, men jeg fant en annen artikkel fra Dagbladet, som artig nok har et intervju med Sira og Rosenløw. Og som bare bekrefter det jeg opplevde. Rosenløw er opptatt av å få ungdom, særlig gutter, til å lese mere. Se også på loggen fra nettmøte under artikkelen. Morsomt. Det er viktig å få fram alle innlegg og ikke bedrive sensur (som har vært drøftet i bibliotek-sammenheng).

Soltvedt

Louis Sachar har skrevet to vakre bøker, Hull og Små skritt. De er omtalt tidligere her. Begge bøkene handler om ungdomsgutter, som havner i/har vært i det amerikanske fengselsvesen og hvordan mestre hverdagen med alle utfordringene det gir. Hvis man vil ha en mere lokal variant av denne problematikken, pleier jeg å anbefale Thor Soltvedts bøker om Glenn Anton og Tassen. De tre bøkene om Glenn Anton og Tassen er skrevet på bergens-dialekt, og kan by på problemer for sarte Østfold-gutter, men det er jo bedre enn nynorsk. (sorry, men det er vanskelig nok å lære seg å lese og forstå ett språk for mange unge). Glenn Anton er en stammende pyroman med grafittidilla, som sjangler ut og inn av fengsel og havner opp i masse rot og forviklinger. Det er skrevet med varme og humor og det er viktig at Soltvedt også viser at det fins voksenpersoner i hjelpeapparatet, som bryr seg og seriøst vil hjelpe disse gutta på rett kjøl. Og jeg har sagt det før og gjentar gjerne; det er så viktig å ha bøker som forteller historier som ender bra. Den siste boka Soltvedt har skrevet "Alexanderplass", som kom nå i høst, er det en av bi-personene i de andre bøkene som forteller sin historie. Åge Bang, 20 år, tidligere rusmisbruker og med fengselsopphold, blir støttekontakt for rullestolbrukereren Alex. Han er elev på yrkesskolen, den samme skolen Åge (og Glenn Anton og Tassen) har gått på. I følge vaskeseddelen er Alexanderplass en roman om påvirkning og manipulasjon, om hvor lett det er å gjøre de feile valgene og komme ut av kurs. Alex har en sterk personlighet og styrer mediaklassen med hård hånd. Boka beskriver så bra hvordan den langt svakere, ikke så intelligent, nærmest naive Åge så lett kan havne opp i situasjoner han burde ha styrt unna. Anbefales til moden ungdom og alle rampe-gutter.

Lookalike

Jeg har kuldeallergi og når gradestokken kryper under null, liker jeg meg ikke. Er helt klart på feil sted av kloden. Men i dag var det 12 grader ute, har fått støttepost og er i gang igjen!
Noen forfatterer er helt klart glitrende og får av den grunn mest oppmerksomhet. Men bak disse finnes det en drøss av mere eller mindre gode forfattere. Noen er meget produktive, andre opplever vi kanskje bare en gang. Vi trenger mangfoldet og heldigvis og takk til Kulturfondet som gjør at vi kan tilby et så vidt spekter av bøker til våre lånere. Og siden jeg er i et mildt hjørne i dag, vil jeg se på to slike forfattere. De har det til felles at de ligner på bøker jeg har lest tidligere. Kanskje ikke så rart det da, tematisk så vil det nødvendigvis bli slik at mange bøker tar opp de samme temaene. Slik som livet, døden og kjærligheten. Og det er også tema i Boka: "Sverdbæreren" av islandske Ragnheidur Gestsdottir(fornorsket utgave av navnet). Boka handler om Signy som ligger i koma etter en bilulykke. Signy driver med rollespill, har dårlig kontakt med sine foreldre, sine søsken, ja vennene også. Her er det mye som har skjedd før og mange personer som har sitt å stri med. Vi får et innblikk i deres tanker og opplevelser mens de sitter rundt sykesengen. De må også forholde seg til hverandre og vonde opplevelser og følelser blir snudd til forsoning og vennskap. Som et speilbildet til alles kamp med seg selv og hverandre,
opplever vi Signy som rollespill-figuren Leda i et eventyrland. De samme konfliktene utspiller seg her, som i virkeligheten rundt sykesengen. Og Leda får vanskelig og farlig oppdrag å utføre, og må virklig bruke sin evner og mot for å klare det. Det står på vaskeseddelen at dette er en spennende fantasy-roman, men det vil ikke jeg si. Det er en hverdagsskildring hvor det er brukt fantasy-elementer for å beskrive hva som skjer. Jeg likte måten dette ble gjort på. Det er en fin beskrivelse av en ung jente som har skjøvet eller flyktet fra problemene rundt seg, men som lærer eller skjønner at man må selv ta del i og grep om virkeligheten rundt seg. Det er kanskje en lærdom som er en viktig del av det å bli voksen. Så hvilken bok minnet det meg om? Jo Per Nilsson's "Alltid 17". Per Nilsson er en svensk stjerneforfatter, i mine øyne. Alle hans bøker er verd å lese. I "alltid 17" (2003) ligger Jonatan på sykeshuset, bevissløs etter en slåsskamp. Faren sitter hos han og forteller alt det han skulle ha sagt for lenge siden, om sin hippie-tid og hvorfor han ikke har sett sin sønn på elleve år. Moren kommmer, stefaren, kjæresten; alle har sin historie å fortelle. Og når Jonatan våkner har noe forløsende skjedd rundt sykesengen.
Det var en forfatter, den andre kommer i neste blogg.

Tjukk

På søndag begynte en ny slankeserie på TV, denne ganger skal overvektige ungdommer slankes. Overvekt er et økende problem blant barn og ungdom, og mange er bekymret for utviklingen. For liten aktivitet, mye TV eller data-sitting og usunne matvaner er vel i hovedsak årsaken til dette. Samtidig som vi har en økende fokusering på den perfekte kropp. Og har du ikke det, kan ”extreme makeover” fikse det! Det gis ut ekstremt mange slankebøker, og det dukker opp stadig nye kurer som noen tjener seg rike på. Kropp og slanking er big business!
Bøker om spiseforstyrrelser for barn og ungdom er det lite av. De fleste er om anoreksi eller bulemi, det jeg fant hos oss var 3 romaner om det å være for tykk, og nødvendigvis følgen av det: å bli mobbet.
”Kvalross i bikini” av Tusvik, Marit.1994. - 84 s. (Sirius-bøkene) - Språk: Norsk (nynorsk)
”Tjukkest i klassen” av Pressler, Mirjam. 1982. - 122 s. (Ung i dag) - Språk: Norsk (bokmål)
"Det er jeg, jeg som er Anna” av Rønningen, Bjørn. 1979. - 41 s. - Språk: Norsk (bokmål).
Det vil si cirka en bok hvert tiende år. Og nå har den fjerde boka kommet:
”Blendas bekjennelser” av den finske forfatteren Anita Eklund Lykull. Og Blenda er tjukk. 115 kilo og i boka beskrives utførlig hvorfor. For Blenda spiser masse. Men ingen ungdomsbok uten at det er en positiv slutt; og det går bra med Blenda til slutt. Hun blir ikke tynn, men lærer å erkjenne sin last og være glad i seg selv.
Jeg er selv en av de tykke, så jeg leste boka meget kritisk. Og vil si at den er godkjent. Fint at det kom en bok om dette problemet. Jeg har likt alle Lykulls bøker, som nok egner seg bedre for jenter enn for gutter.
”Blendas bekjennelser” er en bok jeg vil anbefale til alle ungdomsskoler!
En fin info-side om overvekt og fedme finner du på Nasjonalt Folkehelseinstitutt.