Liksom ungdom

Egentlig var jeg på jakt etter noe helt annet, men det får vente til en annen dag. Det ble isteden kjønnsforskning og ungdom. Og må få med denne doktorgraden også, som jeg ikke har tenkt til å lese, men som har er et imponerende tema: "The discourse markers like in English and liksom in Norwegian teenage language: a corpus-based, cross-linguistic study." Altså en doktorgrad på liksom. Bruken av ordet "liksom" og det engelsk "like". Herlig uinteressant, eller...?
Disputasen var i 2003 og omtale finner du her. Hasund har forsket videre på slang og dialekter, og hennes hjemmeside finner du her.

Mobilen og meg

For hundre år siden ca. gikk det en mann rundt på bygda og prekte, og mens han gikk - strikket han. Han mente man alltid måtte benytte tiden til noe nyttig. Mannen jeg snakker om er Hans Nielsen Hauge, han er fra Østfold, og Haugianismen er vistnok fortsatt en religiøs bevegelse. Uten at jeg har så greie på det.
Jeg har sett en ungdomsfilm, "Bare Bea", som forresten var fin, og der er det en scene fra skolens aula, hvor rektor holder en tale. Og var gjør de fleste av salens unge mennesker? De gjør som Hans Nielsen Hauge; benytter den "uvirksomme" tiden til å chatte eller sende sms'er. Zap, zap - med bøyde hoder, i dyp konsentrasjon. Herlig - uten et ord, klarer salen å få demonstrert, sagt, hvem som er sjefen og egentlig bestemmer. (Æsj, sa mor).
Men hva skjer med denne mobilen egentlig? Det slipper jeg å synse noe om, fordi nå er det skrevet en hovedoppgave i sosiologi "txt back!" av Helene Grjotheim Hareide. Hun sier: "...Guttene er opptatt av merker, av spill og finesser, mens jentene er opptatt av prat og følelser – men for begge kjønn er det vennskap som gjør mobil virkelig viktig. Å ha mobil vil si å være del av et nettverk, å ikke ha vil si å være utenfor. Så enkelt er det." Mobilen er en viktig del av den moderne uniformeringen.
Du kan lese mer om dette på "Kilden" - hjemmesiden til Informasjons- og dokumentasjonssenter for kvinne- og kjønnsforskning. En spennende hjemmeside, som jeg nettopp har oppdaget.

Ærlighetsminuttet

”Ærlighetsminuttet” av Bjørn Sortland – en anmeldelse
Nå skal jeg ta et ærlighetsminutt. Jeg har bare lest halve ”Sofies verden”, jeg kom ikke lenger enn til Jean Paul Sartre og eksistensialismen. Men uttaler meg med stor selvsikkerhet om boka allikevel. Og jeg kom ikke helt i mål med boka ”Ærlighetsminuttet” heller. Men prøver meg på en anmeldelse allikevel.
Det er Frida Riis, hovedpersonen i boka, som har funnet opp ærlighetsminuttet som går ut på: Å være ærlig én gang hver fjortende dag, i maks ett sammenhengende minutt.
Dvs. at for Frida er det enklere å juge enn å snakke sant.
Frida er 17 år og har fått en øyesykdom, som gjør at hun må opereres og med en framtidsutsikt om at hun kan bli blind. Hun tar med seg bankkortet, med 17 års oppspart barnetrygd, og flykter nedover i Europa. I Firenze treffer hun norske Jakob, som er 19 år og skal skrive en reiserapport rundt temaet ”Jesus på korset-bilder gjennom historien”. De fortsetter reisen sammen, mens Frida (og vi) belæres om malerkunst fra renessansen og framover. Bildene Jakob snakker om finnes også i boka. Frida har ikke peiling på kunsthistorie og spør dumme, naive spørsmål og Jakob snakker og snakker. Men egentlig så er Frida blitt kjempeforelsket og vil helst bare ta og stryke på denne gutten. Frida er en dramatisk og fysisk person, mens Jakob er en veslevoksen professor-nerd.
Da jeg var 15 år leste jeg ”Tatt av vinden” uten å skjønne at det var en bok om den amerikanske borgekrigen. Og jeg tror at ”Ærlighetsminuttet” også kan leses som en vakker kjærlighetshistorie. Men kunstsidene blir for voksenbelærende for meg. Enda jeg har grunnfag i kunsthistorie og i utgangspunktet er mer interessert i kunst enn ungdomskjærlighet. Jeg startet med ”Sofies verden” fordi det er en bok som klarte genialt å formidle filosofi og vitenskapshistorie for barn og ungdom, men jeg synes ikke Bjørn Sortland har vært like heldig med sin framstilling av kunsthistorien.
Bjørn Sortland er en flott og produktiv barne- og ungdomsforfatter, og til tross for min innvendinger håper jeg at denne boken blir populær og mye lest. Frida sier på slutten av boka at det er 2 bokstaver som skiller ærlighet og kjærlighet, eller at kjærlighet består av 80% ærlighet. Og det er veldig godt sagt, Bjørn Sortland! Så ikke årets bok for meg, men original og tykk.

In English, please

På 70-tallet fantes det et uttrykk (var det Mao?), som popper opp for meg i forskjellige situasjoner og det er: "for hvem?"
Nå har flere norske, ledende bibliotek-bloggere bestemt seg for å gå over til engelsk for å nå et bredere publikum. I utlandet altså. Sånn er det bare. Norge er et lite land, og internett er globalt og fantastisk spennende og stadig i utvikling. Og dataspråket er jo engelsk.
Så var det bare lille meg som har har stor nytte (og glede) av å lese om data-nyheter på norsk, dansk og svensk. Men som helt klart befinner seg langt på sidelinja i The Web 2.0 Universe.
Da jeg startet min blogg så tenkte jeg at mine leserne skulle være skolebibliotekarene i Fredrikstad kommune og ble litt paff da jeg fant ut at andre hadde lest den. Så liten var min verden!
Ja, ja hva kan jeg si? Fint at verden ikke står stille - eller Is there anybody out there?